Reisebrev fra Boston!

Etter at det ble klart at det ble kamp 5 i TD Garden i den første sluttspillsrunden mellom Boston Celtics og Chicago Bulls bestemte jeg meg for å dra "over dammen" for å se kampen i arenaen med diskutabelt de beste fansene i ligaen. Etter å ha vært på Knicks, 76ers og Nets-kamp i februar var ikke forventningene høye, selv om det til tider var bra trøkk i Wells Fargo Center i Philadelphia(ble til slutt tap for Spurs, men de var ikke langt unna). 

Etter å ha bestilt fly og hotell gikk turen fryktelig treigt, men til slutt var jeg på Gardermoen tirsdag og fløy til Boston, en behagelig flytur på rundt 7 timer. Da jeg landet tok jeg en Uber(svært i Boston) til hotellet, men jeg dro selvfølgelig på feil hotell... Var meget stresset fordi jeg ville få med meg Houston Rockets-Oklahoma City Thunder, men det var det dårlig med når hotellene lå i hver sin ende av byen.... Da jeg kom frem til mitt endelig hotell var TV-en på rommet ødelagt, så basketgudene ville ikke at jeg skulle få med meg fjerde quarter av kampen engang... Men jeg klarte det til slutt, og fikk sett slutten av den kampen.

Dag to, og det var rett i en Uber til TD Garden for å overvære Chicago Bulls' økt som startet 11.00. Var vanskelig å finne frem, men fikk til slutt mitt pressekort og det var en mektig følelse å entre parketten for første gang. Etter 20 minutters forsinkelse kom gutta på rekke og rad. Der var det også journalister som kastet seg over stoler og skadet seg da de skulle få kommentarer av Fred Hoiberg, Rajon Rondo og Dwyane Wade. Så gal er ikke jeg, som en liten 20-åring på en eventyrreise. Her er noen bilder fra treningsøkten:









Etter treningen dro jeg inn på presserommet for å skrive litt notater fra hva spillerne og trenerne sa. Jeg ville likt å snakke med Paul Zipser og Nikola Mirotic for å høre litt om hva de syntes om den europeiske fremtiden i NBA, men det fikk jeg ikke tid til. At de ikke har tid til å snakke med en norsk 19-åring altså...

Drøye fire timer før kampen som startet 20.30 amerikansk tid var jeg på plass i presselosjen, hvor det lå klare noen kule håndkler man kunne ta med seg hjem. Mulig det blir premie i en konk om litt, vi får se! Jeg satt og fulgte med på Hawks-Wizards, som spilte før Celtics-Bulls, men vi fikk ikke gå på banen i starten.

Parketten var stengt - til og med for presse - i starten, fordi Celtics hadde trening og øvde på forskjellige plays osv. Etter litt fikk vi gå på banen, og jeg fikk slått av en prat med Jonas Jerebko. Vi ble enige om å møtes etter kampen, men det glemte jeg jo... Men til gjengjeld fikk jeg se ranten til Fred Hoiberg om Isaiah Thomas! Ellers var det lite som skjedde, men man kommer ekstremt tett på spillerne:

IT før kampen. Svært preget av søsterens dødsfall.

Presseplassene så slike ut:

Vi satt i etasje ni, det høyeste som var mulig. Var OK seter og kult å få stemningen opp til seg, for det var en sjuk stemning! Dritgøy å være på kamp, og etter kampen var det pressekonferanser. Jeg var litt skuffa over at Jerebko hadde dratt, men mest over meg selv som ikke tenkte på det. Men men, kan ikke gå rundt og dvele på det, det kommer garantert flere sjanser!

Hadde tre dager til etter dette i Boston, og det var dørgende kjedelig uten noe basket!!! Neida, kult å se kampene live på TV med ordentlig pauseshow med Shaw og gutta i studio...

Håper det var moro for dere å lese.

Even

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits